Utgiver av
magasinet SKO og
Skohåndboken

Fothelse

Skrevet 5. juli 2017 og kategorisert


Jeg er en ’gåer’, og nyter til fulle mine turer i hverdagen og i ferier. Ingenting har hindret meg i min begeistring for å gå.

Av Lise Andresen, foto Sofie Isdahl

Inntil jeg en dag kjente at føttene var både slitne, stive og ømme. Lysten på gåturen til jobb var plutselig sterkt redusert. Jeg må innrømme at jeg ble bekymret og stresset ved tanken på at føttene ikke lenger var på ’lag’ med lysten til å bevege meg. Jeg kunne ikke skylde på dårlige sko – det har jeg faktisk ikke. Jeg har mange par sko, selvfølgelig J, og jeg varierer skovalget ofte.

Problemet måtte bare løses for jeg ønsker føtter som fortsatt vil på tur. Behandling hos en kiropraktor ble løsningen.

  • For å forstå bedre hva som skjer når føtter blir slitne, stive, vonde og ømme tok jeg en prat med kiropraktor og fotspesialist Jonas Isdahl.

- Føttene våre er satt sammen av 26 ben som til sammen utgjør 35 ledd, rundt 20 muskler og over 100 leddbånd. Fotens hovedoppgaver er å bevege oss effektivt og skånsomt fremover, i tillegg til at den er kroppens viktigste støtdemper. Moderne mennesker bruker mesteparten av tiden på svært hardt underlag, og på sikt medfører dette at føttene må tilpasse seg underlaget i stedet for at underlaget tilpasser seg foten. Dette gjør at vi er mer utsatt for overbelastning og skader, sier Isdahl.

Går man i skogen eller på annet mykt underlag, trives føttene bedre. Problemet er altså ikke bevegelse, men belastning.

Hvordan ser drømmeskoene ut basert på våre føtter?

Det viktigste med en sko er at den tilrettelegger for fotens naturlige bevegelse og har en støtdempende funksjon. Det finnes ingen perfekt sko for alle, men dette bør være utgangspunktet.

- Har man et liv med lite fysisk aktivitet er det sånn at det lille man faktisk beveger seg i løpet av en dag er på hardt underlag. Derfor bør sko ha en såle med god demping. Det er også svært viktig at den er fleksibel nok til at foten får beveget seg som den skal. Bøyer du skoen skal det være mulig å bøye den fremre delen av sålen, men ikke hele sålen. Overdelen på skoen er også viktig, den må gi god plass til foten og ikke være trang, påpeker kiropraktoren og fortsetter:

- Dårlig demping bidrar ofte til økt belastning på enkelte områder i foten, med påfølgende økt risiko for skader. Sko som 'låser' foten i en unaturlig posisjon bidrar også til økt risiko for skader. Et eksempel på dette er høyhælte sko. Andre sko som kan øke risiko for skader er stive vernesko, sko med tynne såler og sko med svært myk og ustabil overdel.

Hvordan fungerer en riktig sko for en frisk fot?

Ettersom føtter, som resten av kroppen, kommer i ulike former med forskjellig styrker og svakheter er det ikke mulig å definere den perfekte skoen. Likevel er det noen retningslinjer man bør følge: en sko må være fleksibel nok til at foten kan få utført sin naturlige bevegelse, i tillegg må den ha god nok støtte og stabilitet til at foten fungerer optimalt som støtdemper.

- Sist, men ikke minst, det må være god nok plass til foten og tærne, sier Isdahl.

Årsaker til de vanligste ’vondtene’?

Når jeg spør hva de vanligste vondtene er, svarer fotspesialisten raskt; Ofte er det snakk om overbelastning av muskulatur og sener under foten. Dette er også svært vanlig i leggmuskulaturen. Muskler, sener og leddbånd er elastiske sammenlignet med knokler og ledd. Dette betyr at disse lettere kan belastes i unaturlige posisjoner, noe som kan medføre irritasjon og smerter.

- Dessverre er det mange som går med plager i føttene over lang tid, og da kan slitasjeforandringer i leddene oppstå. På grunn av fotens bevegelse er stortå-leddet mest utsatt for dette. Nordmenn generelt har stive føtter, som er dårlige naturlige ”støtdempere”. Dette bør man ha i bakhodet når man velger sko, konkluderer kiropraktor Isdahl.

Det er aldri for sent

Ved kroniske plager er den naturlige reparerings-prosessen i kroppen i ”dvale” og trenger å vekkes. Ved muskel- og seneplager er det viktig å stimulere økt blodsirkulasjon for at skaden skal repareres raskere. Dette gjelder spesielt i foten der blodsirkulasjonen er dårligere enn områdene nærmere hjertet. Vi har flere effektive og skånsomme behandlingsteknikker som øker sirkulasjonen i foten. Utgangspunktet ved behandling av alle plager bør være å gjøre noe med årsaken til plagene. Behandler man utelukkende symptomene kommer disse fort tilbake. For noen kan det være snakk om enkle råd i forhold til bruk av sko, men veldig ofte trenger man øvelser for å bedre bevegelse og styrke i fot- og ankel, i tillegg til behandling. Ved tilfeller der det er en feilstilling i foten eller ved langvarige smerter kan det være nødvendig med spesialtilpassede såler for å avlaste og støtte foten.

Muskler i føtter og ben er generelt svært sterke og det er derfor sjelden nødvendig med tung styrketrening. Fokuset bør heller være på aktiviteter som utfordrer fotens naturlige bevegelse. - ”Et liv i bevegelse” er Norsk Kiropraktorforenings slagord, det passer fint også når det gjelder føtter. Vi er skapt til å gå barbeint på mykt og ujevnt underlag, derfor oppfordrer vi pasientene våre til å gå barbeint når det passer. Turer og løping i ulendt terreng utfordrer både bevegelse, styrke og utholdenhet i foten. Dette gjelder selvsagt innenfor rimelighetens grenser, og har man smerter bør man heller vurdere aktiviteter som belaster føttene mindre, slik som sykling og svømming, anbefaler Isdahl.

Vonde føtterkan føre til at man beveger og belaster foten på en måte som gjør at man øker risikoen for skader også andre steder i kroppen, avslutter kiropraktoren som har spesialisert seg på føtter.

Så var det diagnosen min

Stortåen skal gjøre jobben når man skal skyve seg fremover under gange og løping. Stortåens grunnledd skal normalt kunne bøye seg oppover (dorsalflektere) mellom 50-90 grader når den fungerer normalt. Denne bevegelsen skal være smertefri. Ved redusert bevegelse og smerter i stortåens grunnledd, har man det som kalles hallux limitus (stiv stortå). Dette er altså årsaken til mine vonde føtter. Tilstanden kan endre gangen, og således skape feilbelastninger i benet eller andre steder i kroppen. Kiropraktoren forteller meg at de er noe usikker på eksakt årsak, men at behandlere tror det skyldes en belastning over tid eller en eldre skade.

En av teoriene er at stortåens grunnledd treffer bakken for tidlig i gangesyklusen og dermed låser seg slik at knoklene i leddet butter mot hverandre, og normal bøy i leddet blokkeres. På sikt kan dette føre til bruskdannelse og benpåleiringer i leddet.

Ved hallux limitus er målet med behandlingen å bedre bevegelsen i stortåens grunnledd. Gode sko, og i mitt tilfelle, ’skreddersydde’ såler skal bedre bevegelsen for meg. I tillegg skal kiropraktoren behandle mine irriterte muskler.

Kiropraktorens sko-råd:

  • En ’sunn’ såle skal kunne bøyes ved tåballen. Hold skoen ved fottuppen og hælen, og bøy skoen. Dersom sålen bøyes midt på skoen, er sålen for myk.
  • Hælkappen skal være solid. Hold en hånd på hælkappen og forsøk å bøye den. Dersom hælkappen kan bøyes, er den for myk.
  • Snør igjen lissene godt hele veien. Foten skal ikke glippe i skoen. Dersom foten glipper, er lissene for løse.
  • Det skal være god plass til tærne. Dersom skoen klemmer på sidene eller foran, er den for smal eller for kort.

Nyhetsarkiv

2018 juli januar 2017 november september juli may januar 2016 august juni februar januar 2015 desember oktober september august juli juni mars februar 2014 desember november oktober august juni april februar januar 2013 november oktober august juli juni may april mars januar


Skoforlaget AS - Fredrik Selmers vei 2 - 0663 Oslo - skoforlaget@skoforlaget.no - Tlf: 22 65 39 41 | Om Oss

Nettsider av Apasje

Til toppen

Logg inn

Vi jobber fortsatt med medlemsfunksjonaliteten, og er ikke helt klare for å åpne ennå.

×