Utgiver av
magasinet SKO og
Skohåndboken

Koronaviruset og konsekvenser for skobransjen

Koronaviruset og konsekvenser for skobransjen

Skrevet 17. mars 2020 og kategorisert


Alvoret i situasjonen endrer seg fra dag til dag og omfatter stadig flere.

Henrik Renner Fredriksen, advokat og partner i advokatfirmaet SGB Storløkken AS, har sett på den alvorlige situasjonen som endrer seg fra dag til dag og omfatter stadig flere. Spørsmålet er ikke lenger hvordan man skal få varer til butikk, men om butikken kan fri seg fra kjøpsavtalen med sin selger.

Spørsmålet er ikke lenger hvordan man skal få varer til butikk, men om butikken kan fri seg fra kjøpsavtalen med sin selger. I denne artikkelen ser jeg kort på begge problemstillingene.

Leveringsutfordringer

Når det gjelder leveringsutfordringer, må man skille mellom de ulike aktørene. Som agent er man ikke direkte ledd i omsetningskjeden, og vil ikke være ansvarlig mot kunde for manglende levering. Men situasjonen vil naturlig nok påvirke agentens omsetning. Det blir vanskelig å få inn ordre når leveringsutsiktene er usikre, og det kan være slik at man ikke får de prøvene man trenger. Det er nærliggende å anta at agenten ikke vil kunne fremme krav mot hovedmannen i en slik situasjon. Erstatning etter agenturloven krever at hovedmannen har opptrådt uaktsomt, jf. agenturloven § 8. Det vil neppe være tilfellet hvis leveringsproblemene skyldes viruset.

Som butikkeier vil egen posisjon ved uteblitt levering bero på de salgs- og leveringsbetingelser som er avtalt, og man må derfor begynne der. Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, vil kjøpslovens regulering komme til anvendelse hvis det er snakk om levering fra norsk distributør. Hvis det er snakk om utenlandsk leverandør (f.eks. der ordren er fomidlet fra en agent for utenlandsk hovedmann), vil det ofte være retten i leverandørens hjemland som er styrende (avhenger av lovvalgsreglene). Hvis vi forutsetter at koronaviruset innebærer at leverandør er forhindret fra å gjennomføre avtalen, vil butikk ikke kunne kreve levering eller erstatning som følge av forsinkelsen/uteblitt levering. Kjøpsloven er imidlertid ikke til hinder for at man hever avtalen hvis forsinkelsen er vesentlig eller det er mest sannsynlig at leverandøren ikke vil kunne levere. Da kan man ii stedet bestille varen fra en aktør som ikke er forhindret av viruset.

For norsk distributør som kjøper og selger i eget navn og regning, vil man i motsetning til agent være direkte involvert i verdikjeden. Det betyr at man er kjøper i relasjon til bakenforliggende ledd og selger i relasjon til sin kunde. Også her vil man måtte ta utgangspunkt i de avtalene som gjelder. Mot kunde opererer man kanskje med egne salgs- og leveringsbetingelser. I motsatt fall blir situasjonen som over, dvs. at kjøpslovens regler kommer til anvendelse. Mot egen leverandør vil man måtte se på distribusjonsavtalen, evt. salgs- og leveringsbetingelser som gjelder i tillegg til distribusjonsavtalen. Også her vil manglende regulering gjøre at bakgrunnsretten slår inn, og da vil lovvalgsreglene avgjøre om vurderingen skjer etter norsk eller utenlandsk rett.

Uansett er realiteten at vareflyten påvirkes og at dette går ut over aktørene som rammes. Det er lite man får gjort med situasjonen, men det gir uansett grunn til å reflektere over hvor risikoutsatt man er som aktør. Hvilke muligheter har man for å redusere en slik risiko? En side av dette er at man bør tenke mer rundt innholdet i de avtalene man inngår. En annen side av det er at jo mer avhengig man er av en hovedmann/leverandør, jo mer utsatt er man for det tilfelle at hovedmannen/leverandøren rammes. Det kan ofte være lurt å spre risiko ved å ikke legge alle egg i en kurv. Den type tanker hjelper naturlig nok ikke i den konkrete situasjonen man er oppe i. Men det er antakelig ikke siste gang en global verdikjede vil bli utsatt for problemer.

Kjøper ønsker å fri seg fra avtalen

Her legger vi til grunn at det foreligger en bindende avtale mellom skobutikk og salgsleddet bakenfor, dvs. distributør/leverandør. Det betyr at selger er forpliktet til å levere og kjøper er forpliktet til å ta imot varene og betale kjøpesummen. I den situasjonen vi nå står i er imidlertid situasjonen at mange butikker ønsker å unngå levering/betaling, mens selgersiden på sin side er avhengig av å få levert og betalt.

Spørsmålet er om kjøper – skobutikken – kan fri seg fra avtalen.

Hvis vi forutsetter at varene er levert og at det som gjenstår er betaling fra kjøper, vil kjøper vanskelig komme seg ut av avtalen med mindre det er avtalt returrett eller partene blir enige om dette. Manglende betaling blir da å forfølge som et ordinært pengekrav. Men i den vanskelige situasjonen vi står opp i kan det nok være krevende å få inndrevet alt utestående.

Mer relevant er kanskje situasjonen der skoene ennå ikke er levert til kjøper. Hva gjelder da?

Vurderingen må ta utgangspunkt i avtalen mellom partene, som typisk vil være selgers salgs- og leveringsbetingelser. I den grad disse inneholder relevant regulering, vil det være i form av en avbestillingsrett mot betaling av en fastsatt prosentandel av ordreverdien eller ved at kjøper skal erstatte det dokumenterte tapet. I den situasjonen vi nå står ovenfor vil tapet for selger fort være den avtalte kjøpesum siden det vil være vanskelig for selger å finne alternative kjøpere.

Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Med mindre avtalen eksplisitt har regulert vekk muligheten vill kjøpslovens (hvis norsk selger) regler og/eller ulovfestede prinsipper om force majeure virke inn. Det sentrale poenget er at kjøper ikke vil være erstatningsansvarlig for selgers tap som følge av at avtalen ikke gjennomføres dersom det foreligger en «hindring utenfor kjøperens kontroll og som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.»

Hvorvidt det er tilfellet må vurderes konkret. Vilkåret vil rimeligvis være tilfellet dersom butikken er tvunget til å stenge eller dersom butikken må holdes stengt som følge av at personalet er hjemme i karantene eller liknende. Men det gjelder fysiske butikker, og sistnevnte tilfelle vil antakelig være relativt midlertidig. Der kjøper driver nettbutikk vil slik omsetning ikke rammes. Det er neppe heller noen hindring utenfor ens kontroll at kundene uteblir. Det er ikke en hindring for avtalens gjennomføring, men en hindring for kjøpers videre salg til sluttbruker. I utgangspunktet tenker jeg derfor at en butikkeiers valg om å stenge butikken midlertidig ikke fritar butikken fra avtalen.

Hvor grensene går er det vanskelig å gå nærmere inn på i denne korte artikkelen.

I den situasjonen vi nå står ovenfor tror jeg imidlertid man skal la juss være juss et lite øyeblikk, og i stedet fokusere på hvordan partene i fellesskap skal finne hensiktsmessige løsninger til beste for begge parter. Jeg anbefaler dialog. Dersom du som butikkeier sliter, ta kontakt med dine leverandører for å se hva dere kan få til (hvis du som kjøper skal påberope deg hindringer utenfor kontroll/force majeure må du uansett varsle dette innen rimelig tid). Dersom du som leverandør/distributør er urolig for dine kunders betalingsevne, ta kontakt for å høre hvordan ståa er og se hvordan dere sammen kan komme til best mulige løsninger. Korona-viruset er forhåpentlig en midlertidig utfordring, og kanskje ligger løsningen i en midlertidig leveringsutsettelse eller en forlenget kredittid.

Det er urimelig å dytte hele risikoen over på selgersiden, og det kan være lite fornuftig av selgersiden å fastholde avtalen for enhver pris. Går kjøper konkurs blir betalingen semmer og kunden blir borte for alltid. God dialog og godt samarbeid øker muligetene for gode løsninger og et godt samarbeid post-korona.

Avslutningsvis et lite innspill der leverandørsiden benytter agenter. I utgangspunktet har agenten krav på provisjon av de avtaler som er inngått med kundene. Retten til provisjon bortfaller bare hvis hovedmannen kan godtgjøre at avtalebortfallet ikke skyldes hovedmannen eller noen denne svarer for. Der kjøper kan gå ansvarsfri ut av avtalen er vilkåret naturlig nok oppfylt. Men der det ikke foreligger noen hindring som innebærer at kjøper kan kreve seg fritatt, vil agenten i utgangspunktet ha krav på provisjon uansett, med mindre agenten har samtykket. Det innebærer at hovedmannen må involvere sin agent i dialogen med kunde. 


Nyhetsarkiv

2020 april mars 2019 oktober august februar 2018 juli januar 2017 november september juli may januar 2016 august juni februar januar 2015 desember oktober september august juli juni mars februar 2014 desember november oktober august juni april februar januar 2013 november oktober august juli juni may april mars januar


Skoforlaget AS - Fredrik Selmers vei 2 - 0663 Oslo - skoforlaget@skoforlaget.no - Tlf: 22 65 39 41 | Om Oss

Nettsider av Apasje

Til toppen

Logg inn

Vi jobber fortsatt med medlemsfunksjonaliteten, og er ikke helt klare for å åpne ennå.

×